Birch tree

Trær som «popper» bestemmer om du blir utsatt for mye pollen

Kristian Tangen

Når trær i nærheten frigir pollen blir det store variasjoner i pollennivåer.

Airmine har siden høsten 2022 målt pollen på flere steder i Norge. Vi gjør målingene med automatiske pollenfeller som fotograferer partiklene i lufta i et mikroskop. Bildene sendes deretter til et bildegjenkjenningsprogram i skyen som klassifiserer pollenkorn i henhold til art. I tillegg til automatisk bildegjenkjenning gjør vi stikkprøver, dvs. inspiserer utvalgte bilder manuelt for å etterprøve at algoritmen for bildegjenkjenning virker.
Figur 1: Pollenkorn fotografert kl 12-13, 10. april 2023
Denne automatiserte prosessen gjør at Airmine har tilnærmet sanntidsmålinger av hvor mye pollen som det til enhver tid er i lufta, der vi måler.

Stor variasjon fra time til time

En ting som er slående fra disse målingene, er hvor stor variasjon det er time for time. Grafen nedenfor viser beregnet gjennomsnittlig pollenkonsentrasjon for hassel per time, her ser vi de store svingningene.
Det er en viss usikkerhet i algoritmen som konverterer telling av korn til konsentrasjon, men manuell inspeksjon bekrefter mønsteret. Det er vanlig at det kommer svært mange pollenkorn i løpet av en time eller to, mens det i den neste timen ofte er veldig få pollenkorn i lufta.
Figur 2: Timeskonsentrasjon for hassel i 4-11. april 2023

Trærne slipper store mengder pollen

Vi tror at disse plutselige hoppene i pollenkonsentrasjon er et resultat av at trær i nærheten av måleutstyret «popper», dvs. slipper store mengder pollen i løpet av kort tid. På et enkelt tre er det normalt omtrent to milliarder pollenkorn.

Både den akademiske litteraturen og mer slående bildebevis som denne videoen, viser at trær kan «poppe» og slippe en stor del av pollenet sitt til samme tid. Dette vil som forventet gi store hopp i den målte pollenkonsentrasjonen, slik vi ser fra grafen i figur 2.

Vi ser at pollennivåene synker raskt

Det som imidlertid er overraskende fra Airmines målinger er at pollenkonsentrasjonen synker så raskt. I litteraturen blir det ofte framhevet at pollen kan holde seg i lufta i lang tid, men vi måler at konsentrasjonen reduseres hurtig, normalt i løpet av en time. Dette tyder på at de fleste pollenkornene raskt faller til bakken, eller at de spres raskt videre ut i lufta.

Hva har dette å si for pollenvarslingen?

Dette har etter vår mening store praktiske implikasjoner, og er førende for hvordan vi lager våre pollenvarsler:
  • Det vil være store variasjoner i pollennivå både over tid og geografi. Et pollenvarsel som omfatter store geografiske områder, som for eksempel Østlandet, vil ha liten verdi. Et pollenvarsel som angir forventet gjennomsnittlig pollenkonsentrasjon over et døgn vil også ha liten verdi.

  • Sjansen for at en person eksponeres for høye pollennivåer vil i stor grad avhenge av hvorvidt denne personen befinner seg i nærheten av trær som frigir pollen eller “popper”. Et pollenvarsel bør derfor ta hensyn til tettheten av planter som avgir allergisk pollen i det området varslet gjelder for, og hvorvidt disse er i «sesong».

  • Ettersom det er tilnærmet umulig å forutsi når enkelttrær popper, gir det liten mening å prøve å forutsi framtidige pollenkonsentrasjon i et punkt. Derimot gir det mer mening å forsøke å kvantifisere risiko, dvs. sjansen for at man befinner seg i nærheten av et tre som sannsynligvis snart vil frigi pollen og at man derfor vil eksponeres for mye pollen.
EN